Fortvil Ikke!

Evergetinos

Hypotese 1:E

Hl. Amfilokios om å ungå fortvilelse

En viss broder, overvunnet av skamløshetens lidelse, syndet hver dag. Men hver gang, med tårer og bønn, falt han foran Herskeren og Herren og fikk Hans tilgivelse. Og så snart han hadde vendt om, falt han i synden igjen neste dag, villedet av skamfull vane.

Etter å ha syndet, gikk han til kirken, der han bøyde seg til marken foran vår Herre Jesu Kristi hellige og erverdige ikon og bekjente tårefullt til Jesus: ”Herre, forbarm Deg over meg og ta bort fra meg denne forferdelige fristelsen, for den plager meg voldsomt og sårer meg med nytelsenes bittre smak. Min Hersker, rens meg en gang til, så jeg kan skue opp mot Ditt ikon og se Din hellige skikkelse og Ditt åsyn, lysere enn solen, så mitt hjerte kan fylles med sødme og takknemmelighet.

Og selv om hans lepper nettop hadde hvisket disse ordene, falt han igjen i synden så snart han forlot Kirken.

Til tross for dette fortvilte han ikke over sin frelse, men vendte tilbake fra sin syndige gjerning og i Kirken ropte de samme ordene til Gud – den menneskeelskende Herre – og tilførte også dette: ”Min Herre, jeg sverger ved Ditt ord at jeg ikke lenger skal begå denne synden. Bare tilgi meg, gode og nådige Herre, alle synder jeg har begått, fra begynnelsen av til denne stund.”

Ikke senere enn at han ytret disse fryktinngytende ordene fant han seg igjen fanget av denne onde overtredelsen. La ingen slutte å undre seg over Guds kjærlighet til menneskene og Hans uendelige godhet, med hvilken Han hver dag utholdt broderens stadige onde synd og utakknemmelighet. Ja, Gud, på grunn av Hans store miskunn, vedvarende mottok den syndige broderens omvendelse og hans uunngåelige tilbakevending. For dette hendte ikke i ett, to eller tre år, men i over ti.

Ser du da, min bror, Herskerens umålelige overbærenhet og grenseløse kjærlighet? Hvordan Han stadig holder ut, viser oss vennlighet, og er tolmodig ovenfor våre forferdelige overtredelser og synder? Og det ved Guds rike miskunn som fremkaller forbauselse og under er at Han ikke ble harm på denne broderen, selv om broderen lovte ikke lenger å falle men holdt ikke sitt ord.

Uansett, en dag når alt det vi har beskrevet hendte atter en gang, hastet broderen seg til Kirken etter å ha falt i synd, klaget, stønnet og ropte av pine for å påkalle Guds miskunn, så Han kunne forbarme seg over ham og ta bort fra ham umoralens synd.

Så snart han kalte på Gud, Menneskeelskeren, ble djevelen, den oldtidlige ondskapen og våre sjelers ødelegger, som så at han ikke kunne oppnå noe, siden broderen visket bort alt han gjorde i synd med sin omvendelse, så harm at han viste seg synelig for broderen. Mens han så bort på Kristi ikon, sa djevelen til vår barmhjertige Frelser: ”Hva skal skje med oss to, Jesus Kristus? Din medlidenhet for denne synderen bekjemper meg og ugjør min fremgang, siden Du fortsetter å ta imot dette utsvevende og bortkomne menneske, som daglig håner Deg og Din makt. Ja, hvorfor fortærer Du ham ikke, i stedet for å være tolmodig ovenfor ham? Er det fordi Du en dag skal fordømme alle som driver hor og som er utsvevende, og skal utrydde alle syndere?

”Du er sannelig ikke en rettferdig Dommer, for plutselig er Din makt anvendt skånsomt og overser ting. Så, mens jeg ble kastet ut av himmelen og ned til dypet på grunn av litt stolthet, viser Du Din barmhjertighet ovenfor denne karen, selv om han er en umoralsk mann og er helt bortkommen, bare fordi han kaster seg ned foran Ditt ikon.

”På hvilken måte kan Du da kalles for en rettferdig Dommer? For, sånn som jeg ser det, mottar du enkelte med stor kjærlighet, men overser ellers rettferdighet.”

Mens djevelen sa alt dette, forgiftet av bitterhet, kom det en svart flamme ut av nesen på ham.

Og etter å ha sagt dette ble han stille. De hørte en stemme, som kom ut av det guddommelige alterområdet, og svarte: ”Du utspekulerte og ruinerende drage, er du ikke enda fornøyd med ditt onde og ødeleggende ønske om å sluke verden? Er du allikevel nå dristig nok til å kreve dette menneske, som har kommet med anger for å be om Min barmhjertighet, for å sluke ham også? Kan du oppnå nok synd til å veie ned rettferdighetens vekt sammenliknet med det dyrebare blod som ble utgytt på Korset for denne mannen? Se Mitt drap og Minn død, som Jeg led for hans synders tilgivelse.

”Når han vender tilbake til synd støter du ham ikke bort, men mottar ham med glede. Du hverken straffer ham eller hindrer ham i å synde, fordi du håper at du kan vinne hans sjel. Skal da ikke Jeg, som er barmhjertig og elsker menneskene, som lærte Min hellige apostel Peter å tilgi synd syv ganger sytti (Matt. 18:22), vise ham miskunn og medlidenhet? Ja, bare fordi han flykter til Meg skal Jeg ikke støte ham bort før Jeg har vunnet hans sjel. Jeg var korsfestet for syndere og deres frelse; Mine ubesudlede hender ble naglet til korset, slik at de som ønsket kunne ta sin tilflukt til Meg og bli frelst. Av den grun kan jeg ikke vende meg bort eller støte bort noen, selv om han skulle falle mange ganger om dagen og like mange ganger vende seg om til Meg. Et slikt menneske skal ikke forlate mitt tempel trist eller gråtende, for Jeg kom ikke for å kalle de rettferdige, men syndere til omvendelse.”

Mens Han talte sto djevelen fast, skjelvende, uten å kunne bevege seg. Stemmen talte igjen og sa: ”Vi har hørt deg si, forfører, at Jeg ikke er rettferdig. Tvert imot, jeg er rettferdig over alle. Jeg dømmer mennesket i den tilstand Jeg finner ham. Se på denne mannen, som omvendte seg for et øyeblikk siden, vendte bort fra sin synd og falt ned for Mine føtter med et erlig ønske om å forlate synden, og derved beseiret deg.

”Derfor skal jeg ta ham imot i denne stund og frelse hans sjel, siden han ikke mistet håpet i sin harde strid for frelsen.

”Se hvor mye han oppnår ved sin omvendelse foran Meg; for dette er han hedret. Men du, la ditt hat rives istykker og du være til skam.”

Mens dette ble sagt kastet den omvendte broderen seg ned foran Frelserens ikon. Gråtende, med ansiktet i bakken, gav han opp sin sjel til Herren. Med det samme den omvendte broder forlot dette liv, kom en storm over Satan, som en ild fra himmelen, og fortærte ham. Fra denne historien, mine brødre, la oss huske Guds grenseløse barmhjertighet og menneskekjærlighet – for en god Hersker vi har! – og aldri mer fortvile oss over våre synder, men heller se til vår frelse med iver.

Oversatt fra The Evergetinos: A Complete Text: Book 1, Etna, CA: Center for Traditionalist Orthodox Studies, 2008, 9-11.